Lysbrytning i linser

Navn: Ingvill Marie Harbitz Ellertsen
Dato: 28.mars.2007

Innledning
I dette forsøket skulle vi studere lysbrytningen i konvekse og konkave linser. Hva er forskjellen?

Hypotese
Når vi lyser gjennom et konveks pleksiglass tror jeg at lystrålene vil brytes mot hverandre, og det vil danne ett brennpunkt.
Når vi lyser gjennom et konkavt pleksiglass tror jeg at lystrålene vil spres.

Utstyrsliste
- Lyskilde som gir fire parallelle lystråler
- Konveks linse av pleksiglass
- Konkav linse av pleksiglass
- Papir

Beskrivelse
Det første vi gjorde var å legge den konvekse linsen på et papirark. Vi sendte så lystrålene langs papir arket inn mot den konvekse linsen, og observerte hva som skjedde med lysstrålene.
Vi gjorde det samme med den konkave linsen.

Konveks

Konkav
Bilder: Lånt av Thor-Erik

Resultat og konklusjon
Hypotesen min var riktig.
Da vi sendte de parallelle lysstrålene gjennom den konvekse linsen, samlet lysstålene seg. Vi gjorde det samme med de konkave linsene, og de spredde lysrålene.

Fordypning
Konvekse linser
- Når glasset har denne konvekse formen, kaller vi det en samlelinse.
- Glasset er tykkest på midten.
- Det er en slik form som er brukt i forstørrelse glass.

Konvake linser
- Glasset er tynnest på midten.
- Slike linser sprer lystrålene.
- Om vi kikker igjennom, en slik linse blir det vi ser på forminsket.
- Konkave linser blir bla. brukt i små tittehull i inngangsdøren til hus etc.

Lysbrytning i glass

Navn: Ingvill Marie Harbitz Ellertsen
Dato: 28.mars.2007

Innledning
I dette forsøket skulle vi se hva som skjedde med lys som går fra luft til glass. Hva skjer med lysstrålen når den treffer glasset?

Hypotese
Jeg tror at lyset skifter retning når det går fra luft til glass. Det tror jeg fordi lyset går fortere i luft enn det det gjør i glass, og vil helst ta den raskeste veien.

Utstyrsliste
- lyskilde som gir enn konsentrert lysstråle
- halvsirkelformet glassprisme
- papir
- blyant
- linjal

Beskrivelse
Det første vi måtte gjøre i dette forsøket var å sette opp utstyret.Vi plasserte glassprismet på et hvit papir, og tegnet omrisset av prismet. Vi tok så vekk glassprismet, og stiplet opp en midnormal på papiret ved hjelp av en linja.
Vi la så prismet tilbake på arket, og plasserte lyskilden slik at lystrålen fallt langs papiret og ut mot midnormalen av den rette siden av prismet.
Vi sammenlignet så inntallsvinkel og brytningsvinkelen. Vi økte så infallsvinkelen mer og mer, for å se hva brytningsvinklene ble.

Bilde:Lånt av Andreas

Resultat og konklusjon
Legger man lysstrålen rett mot midnormalen av prismet,vil man få en rett linje, og lystrålen får samme utfallsvinkel som innfallsvinkel.

Legger man lystrålen litt til høyre eller venstre vil lyset få ommvendt utfallsvinkel. Brytningsvinkelen vil bli omvendt av innfallsvinkelen, unntaget når innfallsvinkelen er 90*.
Lystrålene som sendes ut til prismet vil bli brutt mot innfallsloddet, mens strålene som sendes ut av prismet vil bli brutt fra innfallsloddet.

Bilde: Lånt av Mathias

Fordypning
Det som skjer når vi fører en lysståle inn i et glass prisme er at brytningsvinkelen vil bli infallsvinkelen dele på 1,5. Tar vi i utgangspunketet i tegningen nedenfor, vil brytningsvinkelen bli som følger:

Det samme som dette skjer i alle glass gjenstander lystråler må igjennom.
Men hvorfor tar ikke lyset den korteste veien ved å gå? Hvorfor går ikke lystrålene hvor de røde strekene viser? Det er tross allt korteste vei...
Det som skjer er at når lysstålene treffer glasset (ved vinkel y) vil lyset vil "slå" mot glasset, og retningen vil gradvis bli snudd slik at brytningsvinkelen blir slik som på tegningen. Når lyset igjen skal ut av glasset, vil det "slå" mot den nye kanten, og vil gradvis bli snudd tilbake.

3.Oppgavesett

5.13)

a)b) Hvis samlelinsen skal kunne brukes som forstørrelse glass, må linsen være så nær at den er inne for brennevidden.
c) Om vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på,vil det vi ser på bli snudd opp ned og forminsket for øyet.

5.14)
Om vi kutter en linse i to og bruker bare den nedre halvparten til å se igjennom, vil D... den øvre halvparten av bildet bli borte.

5.16)
Disse påstandene er riktige utsagn om solspekteret:
C= Vi kan få fram fargene i solspekteret både ved hjelp av vann og glass.
F= Det røde lyset brytes minst i en prisme.

5.18)
a) Snøen ser hvit ut fordi den reflekterer alle fargene like godt. Det meste av lyset i snøen blir kastet tilbake, og derfor oppfatter vi snøen som hvit.
b) En svart flate reflekterer netsen ikke noe lys, og det er derfor vi oppfatter den som svart.
c) Hvite klær reflekterer varme, mens svarte klær ikke gjør det. Svarte klær holder på lyset, og dermend blir det varmere! Derfor er bruker man ofte svart om vinteren og hvitt om sommeren.

5.19)
Når vi skal kjøpe klær, kan det være lurt å ta med seg plagget bort i dagslyset for å se på fargene. Det er fordi B... lampelyset inni butikken gjengir ikke fargene på riktig måte.

Refleksjoner i krumme speil

Navn: Ingvill Marie Harbitz Ellertsen
Dato: 16.mars.2007

Innledning
I dette forsøket skulle vi finne hva som skjedde når lysstråler reflekteres mot krumme speil. Hvordan oppfører lysstråler seg i konkave og konvekse speil?

Hypotese
Jeg tror at når lystrålene treffer ett kokavt speil, vil strålene få en annen refleksjonsvinkel enn infallsvinkel og sendes "innover". Jeg tror også at om vi plasserer lystråler mot et konvekst speil, at lysstrålene vil få en annen refleksvinkel, men at strålene her vil bli sendt "utover"

Utstyrsliste
- Lyskilde som gir fire konsentrerte lysstråler
- Konkavt spiel
- Konvekst speil
- Mørkt rom

Beskrivelse
Det første vi gjorde var å sette opp utstyret som man finner i utstyrslisten over. Vi sendte så de fire lystrålene langs bordplaten, inn mot det konkave speilet. Vi gjorde så det samme med det konvekse speilet.

Bilde: av Thor-Erik
Konkavt speil

Bilde: av Thor-Erik
Konvekst speil

Resultater
Hypotesen min var rett. Lystrålene oppfører seg forskjellig når de sendes mot et konkavt og et konvekst speil.

Når lysstrålene treffer ett konkavt speil, dannes det ett brennpunkt. Strålene samler seg på ett punkt utenfor speilet. Dette punktet kalles brennpunkt. Brennpunktet blir det kallt fordi alle strålene er samlet opp mot dette ene punktet og lyset og energien blir sterkere akkuart her.

Når lystrålene treffer ett konvekst speil, spres lysstrålene. Lystrålene vil bli spred utover, isteden for å samle seg på ett punkt.

Konklusjon
Det vi fant ut i dette forsøket var at lystråler reflekteres på forskjellige måter på forskjellige typer krumme speiltyper. Ved utsendelse til ett konkavt speil, vil lystrålene samles og danne ett brennpunkt. Ved utsendelse av lystråler mot ett konvekst speil vil lystrålene reflekteres bort fra hverandre.

Refleksjon i speil

Navn: Ingvill Marie Harbitz Ellertsen
Dato: 16.mars.2007

Innledning
I dette forsøket skal vi finne ut av hva som skjer når lysstråler reflekteres mot et plant (rett) speil. Hvor stor blir refleksjonsvinkelen i forhold til innfallsvinkelen?

Hypotese
Jeg tror at refleksjonsvinkelen blir likestor som innfallsvinkelen.

Lånt av Thor-Erik

Utstyr
- Lysskilde som gir en konsentrert lysstråle
- Speil med støtte
- Vinkelmåler
- Mørkt rom

Beskrivelse
Det første man gjør i dette forsøket, er å sette opp utstyret. Plasser speilet oppå vinkelmåleren slik som finguren over viser.
Plasser så lyskilden slik at lystrålen faller inn mot speilet. Sikt på en bestemt vinkel.
Mål refleksjonsvinkelen når innfallsvinkelen er på feks. 10*. Øk infallsvinkelen helt til den er 80*, og noter hva refleksjonsvinkelen iforhold til innfallsvinkelen.

Funnet i mediamappen

Resultater

Her er en liste over hva jeg fant ut utifra forsøket:

Lånt av An-Chau

Konklusjon: Innfallsvinkel og refleksjonsvinkel blir den samme når vi bruker ett plant speil.

2.Oppgavesett

5,8)
Lyset skifter retning når det går fra luft inn i feks. vann eller glass fordi lyset helst vil ta den raskeste veien. Når lyset går fra luft til vann, vil lyset bli brutt mot innfallsloddet. vinklen minker og brytningsvinkelen vil ble mindre enn innfallsvinkelen. Fordi øye vårt tror at lysstrålene har gått i en rett linje, ser det ut som om lysstrålene kommer fra ett punkt nærmere vannoverflaten enn det de egentlig gjør.

5,9)
A= innfallsvinkel
B= refleksjonvinkel
C= Brytningsvinkel

1.Oppgavesett

5,4)
Når Mina står lenger fra speilet, kan hun A... se akkuart like mye av kjolen

5,6)
a) Det som vil skje med bilde av en gjenstand når vi bruker ett konvekst speil er det at gjennsatanden blir forminsket.
b) Konvekse speil brukes feks. som trafikkspeil i veikryss eller i butikker slik at man kan få mer oversikt ved å titte i speglet. Prøv å speil deg på baksiden av en spiseskje!

5,7)
Hennsikten med den tallerkenformede parabolantennen er at den fange inn alle de svake tv-signalene fra satellitter. Den lille mottakeren som sitter i brennpunkt klarer ikke å ta imot absolutt alle TV-signalene alene, så den får da tilsendt resten av signalene via tallerkenen.